Med en treningsklokke kan du følge med på tiden, uansett aktivitet. Dette er bra når du har et tidsmål du jobber etter. Flere pulsklokker lar deg dessuten sette opp egne intervalløkter på forhånd, slik at du slipper å følge med på tiden underveis i økten. Da kan du bare fokusere på å jobbe, mens kloken vibrerer eller lager en lyd når det er tid for pause. Du kan også styre økten mer manuelt og starte en ny runde for hvert drag i intervalløkten.

Puls og intensitetsstyring

Pulsklokkens viktigste funksjon er å gi deg oversikt over pulsen din, altså hvor mange slag hjertet ditt slår per minutt. Det er lurt å vite hva pulsen din er fordi det sier noe om hvordan aktiviteten du gjør påvirker kroppen. Når du vet hva pulsen er, blir det lettere å styre intensiten på treningen, slik at du trener på de egenskapene du faktisk ønsker å utvikle. 

Når du skal bruke puls i treningsøktene dine, trenger du å vite makspulsen din. Det vil si det høyeste antall slag hjertet ditt klarer å slå på ett minutt. Makspulsen er individuell, ikke trenbar og synker med alderen. Det finnes flere utregningsmetoder for å finne makspuls. NTNUs formel "211 - 0,64*alder" har vist seg å være mer nøyaktig enn velkjente "220 minus alder". Det aller beste er imidlertid å ta en makspulstest, da slike utregningsmetoder kan gi en estimert makspuls som er flere hjerteslag feil. På NTNUs hjemmesider får du gode tips til hvordan du kan gå frem.

Når du vet makspulsen din kan du regne ut intensitetssonene dine, og dermed kontrollere at du ligger på riktig intensitet når du trener:

• Kontroller den rolige treningen: Det er fort gjort for en ivrig mosjonist å presse seg litt for hardt på økter som egentlig skal være rolige, og det vil påvirke utbyttet av de harde øktene. Pulsklokken hjelper deg å holde tilbake.
• Forbedre kondisjonen: Trening på rundt 90 % av makspuls gir god effekt på det maksimale oksygenopptaket (vo2max), og med en pulsklokke kan du styre treningen slik at du kommer opp i dette området i dragene på intervalltreningen din.
• Oppfyll de generelle anbefalingene: Helsedirektoratet anbefaler minst 30 minutter fysisk aktivitet, helst hver dag, på minst 55–70% av makspuls (kilde: Helsedirektoratets aktivitetshåndbok, side 39). Med en pulsklokke rundt håndleddet vet du når du er over den magiske grensen.

Hvilepuls og fysisk form

Hvilepuls er lavest antall slag hjertet ditt slår per minutt i hvile, og kan fortelle deg mye om formen din. Desto sterkere hjertet ditt er, jo færre slag trenger det for å pumpe blod rundt i kroppen. Høy hvilepuls kan altså tyde på at du er i dårlig fysisk form. Ved hjelp av fysisk aktivitet kan du senke hvilepulsen din, fordi hjertet ditt blir sterkere og klarer å pumpe mer blod for hvert slag. Hvor fort pulsen synker etter hard trening, altså hvor fort du henter deg inn, er et annet mål på fysisk form som du kan følge med på ved hjelp av en pulsklokke.

Maks motivasjon

En treningsklokke kan gjøre treningen din morsommere. Med pulsklokke har du nemlig en egen liten motivator på håndleddet. Går du for en klokke med GPS, får du informasjon om antall kilometer du har lagt bak deg på dagens økt og hvilken hastighet du har løpt, gått eller syklet på. Dermed blir det lett å måle fremgangen fra uke til uke og du kan lage egne tester der du sjekker av formen din av og til. Pulsklokken kan for eksempel fortelle deg at du bruker kortere tid på å gå opp fjelltoppen nå enn for et år siden – og det er jo ganske inspirerende!

Klokkeprodusenter som Polar og Garmin har dessuten egne apper som gir deg full oversikt over treningshistorikken din. Mange slike apper lar deg også knytte kontakt med andre, dele økter og rekorder og bli med på motiverende utfordringer.

Pulsklokker kommer i forskjellige prisklasser og med enkle eller mer avanserte funksjoner. Din lokale Sport 1 butikk hjelper deg å finne klokken som passer nettopp deg og de aktivitetene du liker å gjøre.